Å føle seg ønsket

Det er noe alle vil føle. Jeg har ikke alltid hatt den følelsen, spesielt ikke før. Skal skrive noe om skolen neste torsdag når jeg offisielt slutter, kanskje det kommer mer fram da. Uansett..

Det er kendo-helg her. Kendo er en japansk fektekunst, som er nedarvet fra samuraiene. Da vet dere ca hva det er fra "The Last Samurai" og sånt? Jeg trente kendo en periode på ca 2 år, og sluttet etter en gradering som gikk dårlig. Det var ikke pga graderingen i seg selv, men jeg følte jeg ikke klarte det. Kragebeinet mitt verket når jeg holdt på for lenge, og jeg følte meg ikke vel i rustningen. Noe satt galt, eller var galt. Det er ca 2 år siden jeg sluttet, men jeg opplever enda at folk vil ha meg med igjen. Senest i går og i dag når jeg var oppe og leverte noe utstyr de manglet, spurte de om jeg skulle være med å trene, som de alltid gjør. Det er ikke for å være hyggelig, da hadde de ikke mast så lenge. De vil ha meg med, og jeg vet ikke hvorfor. Jeg fristes av å begynne igjen, og kommer til å gjøre det, men ikke helt enda. Noe holder meg tilbake, og jeg vil føle at JEG vil det før jeg begynner, ikke fordi andre vil. Det er en god følelse å vite at de vil ha meg tilbake. De gir meg ikke opp..

Kendo er et lite miljø i Norge i dag. Jeg vil anta at det er under 100 utøvere landet rundt, og det gjør at etter en stund vet du hvem alle er, hvor gode de er, hvor de trener. Det er godt å se dem igjen, for alle er utrolig hyggelige og omgjengelige.

Jeg savner kendo, men foreløpig er jeg i kulissene. Jeg kommer tilbake en dag. I dag skal jeg filme og ta bilder før de drar. Oppdaterer kanskje med litt av begge deler :)


OSI Kendo holder til i Oslo:
http://www.osi.uio.no/kendo/


Her er et klipp jeg filmet i fjor på NM, dette er noe du ikke ser ofte.
http://youtube.com/watch?v=m8tgTu5vuQU